FlexiCrib - et resultat av kreativitet, pågangsmot og tålmodighet

Da Mari Synnøve Helgeland ble mamma i 2006, så hun raskt behovet for en plassbesparende, og fleksibel seng for den lille gutten sin. Med nål og tråd sydde hun sammen en hengende krybbeløsning, som kunne forlenges etter hvert som sønnen vokste.

Utdrag fra artikkel skrevet av Anette S. Bjørke, hunerhenne.no 

Fra idé til virkelighet

- Vi trodde vel egentlig ikke at vi skulle få barn, forteller Mari, så vi hadde møblert soverommet deretter. Barneseng var det derfor ikke plass til, men jeg visste at det fantes vugger til å henge i taket. Den ble derimot for liten nesten med en gang, så jeg søkte på nettet og lette i butikker etter andre alternativer. Jeg fant ingenting, og sydde like gjerne en selv. Jeg er ikke god til å sy, legger hun raskt til (med trykk på ikke), men jeg klarte da å tråkle sammen en grei løsning.

- Kreativitet mangler det altså ikke på? Jeg er imponert.

- Jeg er på ingen måte en designer, men har blitt oppmerksom på at jeg er god til å se muligheter, svarer hun. Eksempelvis er huset vårt fylt med mange skrå-vegger, og man må være litt kreativ for å utnytte plassen best mulig. Dobbeltsengen vår bygde jeg derfor selv, og da måtte jeg passe på at jeg fikk integrert skuffer under sengebunden, slik at jeg hadde et sted å oppbevare julepynten.

Mari ler, og jeg tenker - du verden!

- Ordentlig «Handy» med andre ord..? (Jeg kjenner meg nesten litt misunnelig, med tanke på egne skrueferdigheter.)

- Ja, jeg må innrømme at jeg følte meg ganske «handy» da jeg lå på ryggen under sengen med boremaskin, sier hun, og ler fremdeles. Jeg tenkte at, jøss, nå er jeg skikkelig snekker. Men, det er nok pågangsmot som driver meg mer enn at jeg er flink med hammer og spiker. Jeg gir meg ikke før jeg har skjønt at det ikke går, og hvis jeg ser at det er en ørliten sjans, så kjører jeg på.

Men, fra å bygge dobbeltseng og tråkle hengekøye, til FlexiCrib... Jeg undrer.

- Jeg fikk jo mange tilbakemeldinger fra venninner og bekjente om at denne sengen var veldig smart, forteller Mari, og av og til får man ideer som man bare bør gå videre med. Hvis ikke ville jeg angret. Jeg rådførte meg med min far, som er min gode rådgiver, og han var enig.

Deretter har det kun gått fremover for FlexiCrib, med patentsøknad, godkjenning, design og produksjon, og for noen år siden ferdige senger, klare for salg.

Mye jobb

Fra idé til ferdig produkt tok drøyt 6 år, men Mari klager ikke.

- Tålmodighet er nødvendig i en sånn prosess, presiserer hun, men jeg har vært fantastisk heldig. Jeg har møtt så mange positive mennesker underveis, og mye goodwill, og det synes jeg du skal skrive. Det er godt å oppleve at det er flere som bakker opp, og alle kontaktene mine har jeg fått gjennom bekjente, og bekjentes bekjente, forteller hun. I forbindelse med selve produksjonsavtalen mener Mari at patentet har vært avgjørende for troverdigheten, og hun er blitt fortalt at det faktisk ikke er så mange damer som får patent på sine produkt.

- Å ha patent viser at det ligger en seriøsitet i bunn, og at du er ekte, sier hun.

- I dag har jeg blant annet vært på et møte med Quality Hotell på Sola, og de vil ta inn FlexiCrib i en testperiode. De ønsker å ha fokus på at barna skal sove godt, og var veldig positive til at dette er et bra produkt som er enkelt å ta i bruk.

Wow! Quality Hotell... Selve Stordalen, liksom...

- Ja, slike avtaler er verdifulle, sier Mari, og virker fornøyd. Hvis jeg hadde jobbet med FlexiCrib på full tid, ville den nok vært ute for salg flere steder allerede. Men, jeg har 90 % stilling i et datafirma, og mitt eget prosjekt jobber jeg med ved siden av. Jeg er veldig bevisst på å skille de to jobbene.

Hva? 90 % stilling - i tillegg?

- Jobben er vel fritiden min også, innrømmer Mari, og jeg har ofret en del. Men, samtidig så liker jeg å ha det travelt, og synes det er kjekt. Når du jobber med kjekke ting blir det jo veldig enkelt.

- Det tok meg en stund før jeg skjønte at jeg må være bevisst på å nytte tiden, og samtidig ha fullt fokus der jeg er. Når jeg jobber, så jobber jeg, og når jeg er mamma, så er jeg mamma, og det er nødvendig å være veldig oppmerksom på den switchen. Det høres godt på stemmen min hvis jeg glemmer det, og det er ikke bra å være i jobbmodus når jeg snakker til sønnen min. Da må jeg hente meg inn igjen, å tenke at nei, nå er det mammatid.

Klapp på skulderen

Det er nærliggende å lure på om Mari alltid har hatt en gründerdrøm i magen?

- Det brukes fine ord som gründer og innovatør, men jeg føler meg ikke som en oppfinner, presiserer hun. Jeg er en mamma som hadde en god idé, og jeg valgte å tro på ideen min. Man trenger ikke ha all verden med bakgrunn eller høyskoler for å få til noe, men kan komme langt så sant man står på, og finner folk som kan hjelpe seg. Det er vel der jeg har vært så heldig. Jeg har gode medhjelpere som driver prosjektet frem sammen med meg, samtidig som jeg bestemmer selv.

- Jeg tror også det er veldig viktig å være stolt av det man holder på med, fortsetter hun, det å gi seg selv en klapp på skulderen av og til. Jeg synes jo det er stas å ha skapt et produkt som kan gjøre natten bedre for en familie, og hvis du ikke kjenner at du blir rett i ryggen når du snakker om produktet ditt, så vil du falle lett igjennom. Dette gjelder jo for alle jobber. Hvis du er fornøyd med det du leverer kjennes jobben mye bedre, og hvis du leverer halvgodt er du ikke stolt av det heller - ikke sant?

Jo, helt sant, tenker jeg, og prøver å rette meg litt ekstra opp i ryggen, der jeg sitter i det spennende forretningskvinne-telefonintervjuet.

Suksess

- Det høres ut som om FlexiCrib er blitt en suksess. Stemmer det?

- Ja, både og, svarer Mari kjapt. Jeg har fått så mange positive tilbakemeldinger, spesielt hyggelig synes jeg det er når kundene melder om at babyen endelig sover godt og sammenhengende. Å komme ut i et marked er likevel vanskelig, det en jungel av tilbud der ute som man skal klare å utmerke seg inni og det er ikke sikkert jeg klarer det.

- Er målet ditt å jobbe med dette på fulltid?

- Det er jeg litt usikker på, og det er i så fall langt frem. Jeg håper etter hvert at jeg kan knytte til meg flere folk, som er gode til andre ting enn det jeg er. Jeg er jo vant til å jobbe bak enn pc, men for å selge babyutstyr er det mer personlig oppmøte som gjelder. Så langt har kundene kommet til meg. Med tanke på at jeg ikke har dette som fulltidsjobb, så synes jeg at jeg har kommet langt.

Det synes jeg også, og Mari sin innsats er absolutt til inspirasjon. Hun er et bevis på at man kan nå langt når pågangsmot og tålmodighet står i sentrum. Dessuten er jeg blitt minnet om noe vesentlig: Det er lov å være stolt av det man driver med - ja, det er faktisk helt nødvendig.

Takk Mari!